Et forslag om at utlån til næringsdrivende på under 1 million kroner per år via plattformer for lånebasert crowdfunding ikke regnes som konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet, forenkler plattformenes håndtering av virksomheten.
I dag stilles det i utgangspunktet krav om konsesjon, for både långivere og plattformer, for utlånsvirksomhet og medvirkning til dette, men det er et unntak for finansiering som bare ytes i enkeltstående tilfeller. Det er plattformen som må sørge for at långivere ikke låner ut midler i et slikt omfang at det inntrer konsesjonskrav. Plattformen må derfor sette et tak for antall utlån fra hver enkelt långiver, basert på långivers inntekt, formue og gjeldsgrad for øvrig. I praksis har det vært stor uklarhet om hvor grensen går.
Forslaget til beløpsgrense på 1 millioner kroner per år for utlån gjennom lånebaserte plattformer gjør det betydelig enklere for plattformen å holde seg innenfor unntaket fra konsesjonskravet. Beløpsgrensen gjelder imidlertid långivers samlede utlån gjennom alle lånebaserte plattformer, slik at hver enkelt plattform må fortsatt ha rutiner for å få oversikt over långivers utlånsvirksomhet også utenfor plattformen.
Unntaket gjelder bare for utlån til næringsvirksomhet, slik at plattformer som formidler lån til privatpersoner fortsatt må fastsette en grense for utlån fra hver enkelt låntaker ut fra en skjønnsmessig vurdering. Grunnen til at utlån til privatpersoner ikke omfattes, er at et generelt unntak for utlån gjennom crowdfunding plattformer kan undergrave de tiltakene som er iverksatt for å få markedet for forbrukslån til å fungere bedre.
Forslaget er sendt på høring fra Finansdepartementet og høringsfristen utløper 14. desember 2018.